De små tingene i livet

Vi har kjøpt ny sofa. Etter å ha levd med blå sofa i ti år har endelig stua fått en ny farge. Nå kan jeg tenke på å putte andre farger inn i stua. Men foreløpig skal jeg tenke på hva som blir bra.

Tidligere så det slik ut (det vil si, på bildet har vi vintermøbleringen med sofa foran døra). Nå ser det annerledes ut.

Dette er sommermøbleringa. I utgangspunktet ønsket jeg meg brun sofa, men jeg har ikke funnet en eneste jeg liker. Så da ble det gode, gamle Klippan fra Ikea.

Jeg har også begynt å henge opp bilder og over pianoet er jeg litt uenig med meg selv. I utgangspunktet synes jeg at det var finest uten bilder, men jeg innser at det blir litt vel sterilt. Så da hang vi opp et bilde av Jøran Flo.

Men så var det brudebildet vårt. Det bør jo få komme på veggen det også, og mannen virket litt fornærnmet da jeg foreslo å henge det på soverommet. Så dette er en annen variant.

Hva synes du, da?

Ved siden av “min” sofa står selvsagt håndarbeidskurven min. I den er det omtrent tusen uferdige prosjekter. Blant annet Marius, min trofaste venn.

Mitt nyeste prosjekt er Pilespids fra Kæk og klassisk børnestrik. Jeg har sett den i så mange blogger og bare måtte prøve meg på den. Nine har valgt ut de spreke fargene.

Og som så mange ganger før ble jeg inspirert av Lises og denne gangen var det mskemarkører hun inspirerte meg til å lage. Et nytt strikketøy må selvsagt ha matchende maskemarkører.

Det er veldig kjekt å strikke noe som ar flotte farger. Rett og slett!

I dag har vi hatt besøk av tante og onkel i Molde, min mormor, mine foreldre og min søster og svoger. Utrolig kjekt å endelig få vise huset til tante og onkel. De følger jo med i bloggen, men det er jo noe annet å ha dem på besøk. Det blir mye prat når noen fra min mors side er på besøk (og med mye så mener jeg virkelig mye) og latteren sitter løst. Jeg bare må dele bilder av de to søstrene (som selvsagt ikke trodde at de skulle få komme på nett). Min mamma er hun til venstre.

Jeg hadde, med hjelp av mamma, laget i stand lunsj og endelig fikk jeg bruk for serviettene og lysene som jeg fikk i gave av Limola. Skikkelige sommerservietter og lys.

Roser fra hagen, lys av ulik type, skjell som Nine samlet tidligere i uka og steiner fra Juelsminde. Når sommerværet glimter med sitt fravær kan man nå leke at det er sommer.

På menyen sto karbonader og mammas potetsalat, spekeskinke, skinke og eggerøre, ost, salat og grøntfor også måtte alle tvangssmake min hylleblomstsaft.

I dag vil jeg dele ei brødoppskrift med dere. Jeg kaller dem landbrød. Oppskrifta er til to brød.

6 dl vann
2 ss olje
2 pk gjær
2 ts salt
4 dl grovt mel etter valg
ca 9 dl hvetemel

Blandes sammen som vanlig gjærdeig. Forheves, del deigen i to og lag to brød rtt på bakepapiret, etterheves. Steikes i 30-40 min på 200 grader. Brødene passer veldig godt til supper, salat og koldtbord og bør serveres lune.

I går var ungene og jeg på deilig lunsj hos ei venninne og der fikk vi blant annet servert bladkrans. Da ble jeg inspirert til å finne frem bladkransoppskrifta mi. Oppskrifta som jeg har kommer fra skolekjøkkenet på skolen hvor jeg jobber og jeg baker den sammen med niende klasse hver vår. Alltid like populær. Når jeg baker den hjemme baker jeg to-tre i slengen og fryser ned. Veldig kjekt å ha på lur til folk som kommer eller som i dag da vi tok den med på besøk til venner som har fått ny hytte.

Bladkrans

Strø på perlesukker og steik på 200 grader i ca 20 minutter.

Vi hadde en deilig ettermiddag med makrell til middag, fisking for ungene, badetur til et lite vann og strikking for mor. Helt perfekt. Og det beste er at neste år har mine foreldre hytte (som vi også får bruke) noen hundre meter fra vennene våre. Jeg gleder meg.

Så var det slutt på finværet for denne gang, men for oss som fortsatt har ferie kan vi daffe rundt og gjøre fint lite. I dag var planen følgende: Bake krydderbrød etter ei oppskrift jeg fant hos mathilde, se litt på tv, strikke litt og lage ferdig hylleblomst saft etter oppskrift jeg fikk av Tina. En fin plan, synes jeg.

Det var skikkelig tilfredstillende å kunne finne ferske krydder i hagen (selv om jeg ble våt da jeg gikk ut) til krydderbrødene.

Oppskrifta var veldig grei å følge og deigen ble smidig og god.

Vi laget piknik på stuegulvet i dag. Endelig fikk jeg bruke loppisduken som jeg synes er så kul (jeg bruker aldri duk ellers, så den får være til ute- og piknikbruk).

Krydderbrødene smakte utrolig godt og jeg anbefaler deg å ta en tur til mathilde for å finne oppskrifta.

Familiens yngre jenter har kost seg med å dolle seg opp. I følge eldstejenta ser man brunere ut med hvit neglelakk, så da lakkes det etter alle kunstens regler.

På strikkefronten er jeg akterutseilt. Sverre som skal få genseren (som jeg strikker i et år, heldigvis) er over to måneder og jeg er fryktelig treig. Genseren startet jeg nemlig på i januar. Jeg lider av erme-vegring og neste gang skal jeg strikke ermene først. Dette er første erme.

Jeg innrømmer det først som sist. Jeg kan ikke steike pannekaker. Utrolig men sant, læreren i mat og helse kan ikke steike pannekaker. Jeg har prøvd med tykk røre, tynn røre, mye smør, lite smør, steikepanne (ja, den fungerer nok utmerket siden mannens pannekaker blir vakre), steiketakke, svak varme, mellom varme, sterk varme, ulike oppskrifter og hvem vet hva jeg ikke har prøvd. Nå går det jo forsåvidt greit å ikke kunne steike pannekaker. Mannen kan som sagt og pannekaker er ikke på menyen hver måned her, men likevel hadde det vært kjekt om de ble passe tynne, gylne i fargen og uten for store huller.

I dag skulle mannen ut og jeg hadde lest om pannekaker i Interiørmagasinet sitt sommernummer. Drømmen om hyggelig dekket bord ute med nystekte pannekaker og blide unger (ja, de elsker jo pannekaker så denne biten var bankers) ble for fristende. Jeg fant frem bladet og ropte på ungene at nå skulle mamma lage pannekaker. -Ja men, det pleier jo å være pappa som får det til, sa en av de håpefulle. -Er du sikker på at det går bra? -Selvsagt går det bra, sa jeg med mammablid og optimistisk stemme.

Og det så riktig så idyllisk ut ei stund da vi samarbeidet om å måle opp ingredienser og ungene helte oppi skåla annenhver gang uten å krangle. Jeg fikk til og med sneket inn hva å spe betydde, noe som selvsagt tilfredstiller læreren selv i sommerferien. La røra svelle 15 minutter sto det, så jeg så på klokka og sendte ungene ut på trampolinenen mens jeg rigget meg til ved kjøkkenbordet med et interiørblad. Fortsatt veldig idyllisk.

Jeg drømte meg bort med pannekakebildet og tenkte at denne gangen hadde jeg funnet drømmeoppskrifta. Her er forøvrig idealet. Ja, slik at man kan se hvordan de skal se ut. (Alle bildene tatt ute i skyggen er litt kornete. Jeg trenger tips om hvilke innstillinger andre bruker i skyggen.)

Femten minutter var over og jeg skred til verket. Steik med sterk varme sto det i oppskrifta, og jeg er ikke den som ikke kan ta instruksjoner. Sterk varme skal bli. Tja, mulig sterk varme og sterk varme ikke er det samme, den ble i alle fall av den solbrente typen. Eller kanskje det var bare første pannekake. Jeg har hørt mannen mumle noe om at første pannekake aldri blir helt vellykket. Nummer to ble like solbrent og varmen ble skrudd ned til middels. Hm. Fortsatt godt brune, men ikke svarte. Ska sei, forbedring på gang. Jeg skrudde litt lenger ned og måtte kaste et par på rappen. De var umulige å snu og så ut som eggerøre.

-Mamma, er pannekakene ferdige? -Ikke enda vennen min , sa en noget anstrengt mammastemme. Jeg hadde liksom tenkt meg tre pannekaker til hver (ni i alt) og nå hadde jeg fire. Ting tar virkelig tid, og i alle fall pannekakesteiking for dummies. Jeg fant ut at jeg kunne holde ungene i ånde med å dekke bordet og fant frem tallerkener, bestikk, glass, sukker, syltetøy, servietter og litt til og vips så hadde jeg brent ei pannekake til. -Får du det ikke til, sa guttungen? -Joda, småhveste den mislykka pannekakesteikeren. Så kom jeg inn i en god stim og fikk stekt fire på rappen. Da hadde jeg strengt tatt nok, men med tre øser røre igjen fant jeg ut at det var bare å stå løpet ut. Nest siste kom ut som byggesett og siste gikk i vaske ustekt. Nå var mammaens tålmodighet historie.

Og det så virkelig idyllisk ut da ungene hadde dekket på bordet og lot meg få ta et bilde før de fikk spise.

Og pannekakene, jo de så virkelig ikke ut som på bildet, men guttungen sa at de var kjempegode og spiste fire på rappen og mor sjøl lot seg smigre.

Og med min selektive hukommelse så skal du ikke se bort i fra at jeg steiker pannekaker en annen gang. Kanskje den perfekte oppskrifta finnes der ute (eller kanskje jeg lærer noen triks på veien)?

Tror dere ikke at det har landet to gaver til i postkassen min? Denne gangen var det lises og Tirlitunge som var sommernisser.

Fra Tiriltunge kom noe som jeg har hatt på handlelista ei god stund. Stoffer i sort og hvitt og jammen lå det ikke et kjempehjerte oppi. Skikkelig kul knapp. Og et nydelig håndlaget kort.

Lises bombaderte meg med tøffe stoffer og det er lett å se at dama kjenner meg når hun putter oppi et stoff med Eiffeltårnet og Parisiske motiver. Stoffene med blomster og pelikaner er gamle putetrekk som skal få seg et nytt liv som noe annet. Skikkelig nostalgiske stoffer fra barndommen. I tillegg hadde hun samlet sammen mange tøffe knapper, perler og to strykemerker i en pose. Jeg har ikke turd å vise dem til ungene enda i frykt for at de stikker av med godbitene.

Tusen takk begge to for flotte gaver. Nå sier ryktene at det mangler en gave og jeg venter i spenning.

Til slutt må jeg vise hva jeg holder på med når sola har forsvunnet rundt huset og frem mot midnatt (jada, jeg kommer meg ikke i seng når jeg ikke skal på jobb, og siden jeg ikke skal på jobb før 13. august blir det sene kvelder). Jeg bygger mur. Egentlig bygget jeg en mur av disse steinene for noen år siden, men gravemaskinene har ødelagt deler av den og derfor flytter jeg nå hele røklet. Jeg elsker å bygge natursteinsmur. Det er som puslespill for voksne.

Ja, den har jeg nå. Den ordentlige sommerfølelsen der man står opp når man vil, daffer rundt, baker litt, spiser, roter litt i hagen, spiser litt til og sånn går no dagan. Været er nydelig og det er deilig å ha et hus hvor man kan gå ut verandadøra og rett ut i en hagen som virkelig begynner å bli underveis.

Lørdag foret vi hagesenteret med enda flere penger og da fikk jeg med meg hjem et kirsebærtre. Planen er at vi skal sitte i skyggen av kirsebærtreet og spise, men som dere ser er skyggen ikke særlig mye å sitte i foreløpig. Noe sier meg at vi trenger en parasoll. Ja, om det er skygge vi er ute etter.

I dag ble det en tur på hagesenteret igjen, men denne gangen var det muligheten til å bruke lite penger som fristet. Det var nemlig posesalg på hagesenteret. Fyll en pose for hundre kroner. Og jeg fylte tre poser etter alle kunstens regler.

Da jeg tok de ut av posene ble det 35 sommerblomster (margeritter, lobelia, nellik, flittiglise og noen hvite og blå hengegreier som jeg ikke aner hva heter) og 16 stauder (rosmarin, kjempemarikåper, lavendel og flere navnløse arter som er avblomstret). Ikke verst for 300 kroner.

Lykken er å slappe av på piknikkteppet (i skyggen, selvsagt) etter en handletur med nybakte horn med brie og jordbær og Hylleblomstsaft. Hylleblomstsaft er min Danmarksfavoritt. Jeg drikker litervis når vi er på ferie i Danmark. Fredag mellomlandet vi i København, så da måtte jeg bare ta med meg to flasker hjem. Heldigvis er jeg den eneste i familien som liker dem, så da får jeg ha dem for meg selv. På bildet skimtes også mine nye Mary Jane Crocs. Jeg, som aldri skulle ha Crocs, falt for den kvinnelige utgaven og nå har jeg utviklet et nært forhold til dem.

Ja, jammen er jeg heldig som får så mye fint i postkassen for tida. I går kom det en flott pakke fra Ariadne. Servietter fra Marimekko i flott rødfarge (jada, jeg begynte straks å tenke hvordan jeg kunne pynte resten av bordet med de serviettene som utgangspunkt) og en strawberry huller som jeg straks måtte google for å finne ut ekstakt bruksmetode. Jeg har nemlig aldri før hørt om den lille dingsen. Men det var som jeg trodde, den brukes til å ta hamsen ut av jordbær. Og jammen var det første jordbæret modent i går slik at jeg fikk teste den ut. Den fungerte som bare det. Sammen med gaven lå et skikkelig gjenbrukskort. Et kort laget av pappembalasje og papir. Skikkelig gøyalt.

I dag lå det nok en gave i posten. Denne var fra Turid. To nøster Kitten Mohair i en nydelig rødfarge, et lekkert smykke i lilla (som var virkelig vanskelig å ta bilde av), hvite silkeblomster og et flott kort. De nøstene skal få bli noe til meg selv. Gjett om.

Jeg er virkelig imponert over hvor flinke dere er til å finne de rette gavene. Jeg storkoser meg med å få pakker i posten. Og denne måten å få premie på har virkelig spredt mye glede hos meg.

 Frode Grytten - Rom ved havet. Rom i byen.

Nydelig, nydelig, nydelig. Rett og slett. Jeg fikk den anbefalt av bai og anbefaler den gjerne videre.

 Victoria Hislop - Øya

Ei skikkelig sommerbok. Handlingen er fra Hellas og satt inn et historisk perspektiv der sykdommen spedalskhet og tidligere tiders behandling av denne blir fortalt om gjennom familiehistorien til Sophia. Ei flott bok å ligge på stranda med eller som jeg gjorde, lese i fly og på senga i Paris.

 Selma Lønning Aarø - Bebudelse

Tja, hva skal jeg si. Vanligvis liker jeg Lønning Aarø godt, men denne var en blandet leseopplevelse. Ok, jeg likte å plassere boka geografisk på forfatterens hjemsted Stord (Leirvik), ja for selv med omskrivinger så falt bekrivelsene av Levik godt sammen med Leirvik. Mulig det ikke er så interessant for de som ikke er lokalkjente på stedet. Og historien hadde på en måte litt driv, men jeg synes at den falt litt i hop på slutten.

Først må jeg bare opplyse om at kofferten er kommet og jeg har kjælt med den prikkete kjolen. *lykke*

I dag vil jeg fortelle litt om hverdagsmiddagsserviset vårt. Det er nemlig verdt en egen bloggpost.

Jeg har lenge ønsket meg et gammel Figgjo-servise. Helst et som jeg har arvet, men siden utsiktene til å arve et gammelt Figgjo-servise var små har jeg lett litt rundt forbi uten hell. Helt tilfeldig fortalte jeg dette til en kollega da vi hadde pause. Jeg spesifiserte det så mye at jeg sa at jeg ønsket meg Clupea fra Figgjo. - Vet du hva, sa hun? Jeg har det serviset til tolv med serveringsfat og skåler. Nå skal jeg flytte og ingen av døtrene mine er interesserte. Du kan kjøpe det rimelig av meg. Bare tenk hvordan ansiktet mitt så ut der og da. Komplett til tolv med serveringsfat og skåler!! -Jeg tar det, sa jeg, egentlig uten å spørre ordentlig om pris. Og i fjor ble det mitt. I og med at vi bodde i esker da jeg kjøpte det ble serviset plassert i kjelleren hos mine foreldre (jada mamma, det er snart tomt der nå, jeg vet at det fortsatt gjenstår noen sekker og litt til) frem til vi innviet det nye kjøkkenet. Og i går var tiden inne for å innvie suppeterrinen. Er den ikke nydelig?

Selve mønsteret er jo utrolig flott og fargene er bare så meg.

Her er et utvalg av delene i serviset. Bordet er her dekket til St-Hansgrilling innendørs i regnværet.

Oppi suppeterrinen hadde vi i går fiskesuppe laget på aure som guttungen har fisket i den vesle elva som går rett nedenfor oss. Fiskesuppe laget på egenfisket fisk smaker godt selv om man egentlig ikke er så glad i fisk.

Enkel fiskesuppe

Fres løken i smør i gryta, hell i fiskebuljong og kok opp. Ha i gulrot og purre og spe i kremføten. Når suppa har kokt i fem minutter har du i passe med Maizena jevner. Ha i fisk og kok i fem nye minutter. Serveres med rømme og rundstykker med smør.

Tirsdag morgen klokka 04.30 ringte vekkerklokka. Jeg spratt opp av senga (haha, som om) og dabbet rundt i huset. Endelig var det 24. juni og eldstejenta og jeg skulle til Paris. Mannen skulle kjøre oss på flyplassen og koffertene sto nesten klare. Bare nesten. Jeg klarer aldri å ha alt tørt til avreise, så det er alltid noe som må oppi kofferten minuttene før lokket lukkes.

Vi samlet sammen pikk og pakk og endelig var vi på vei. Jeg var småkvalm og magen romlet, men hva annet kan man vente på den tiden av døgnet. Koffertene ble sjekket inn og vi var på vei til Paris, ja men jeg måtte bare en tur på toalettet først. Magen levde sitt eget liv. Fnys!

På turen ble vi servert SAS sin lekre frokost og frøkna sperret opp øynene når hennes sunn-mat-nazimamma bestilte Cola. Tenke seg til Cola før klokka sju om morgenen? Mammaen som ikke drikker brus i helgene en gang! Men Cola hjelper mot kvalme, og nå var jeg virkelig kvalm. På flyturen avla jeg toalettet to besøk og registrerte at det var store toaletter med vindu. Nå begynte det å demre for meg at medlemmene i den tusenfot eller meterklubben kanskje kan få til aktiviteter på toalettet likevel.

Mellomlanding i Oslo en time. To toalettbesøk, innbakt pizza i veska og svett mamma. Å puste i firkant ble nødvendig og jeg fikk strenge blikk av en mann som sikkert trodde at jeg var beruset tidlig om morgenen med en unge på slep.

På flyet til Paris steg kvalmen, men chips og Cola (og min datters måpende ansiktsuttrykk til mammaens kosthold) gjorde meg litt bedre. Lur som jeg var hamstret jeg cips og Cola til togturen. Og det var på togturen det begynte for alvor. Jeg svettet virkelig, følte at jeg skulle besvime og drakk Cola og vann som en gal. Vi byttet til metroen og da vi kom opp i gata der hotellet var trodde jeg skulle dø. 25 grader, full sol og jeg var våt av svette med boblende mage og en kvalme som jeg ikke hadde kjent siden yngstejenta hadde bolig i min mage. Godt det er mange benker i Paris. Jeg trengte dem de 300 metrene det var til hotellet.

Og endelig var vi på rommet. Jeg datt sammen i senga og sa til frøkna at hun kunne gjøre hva hun ville så lenge hun var på rommet. To timer med toalettbesøk, kvalme, svette (på tross av aircondition) og halvsoving gikk fort også stablet jeg meg på beina. Jeg kunne jo ikke sende 11-åringen ut i Paris alene for å kjøpe mat og stakkars frøkna kjedet seg nok veldig. Jeg gikk som en pensjonist til en skobutikk jeg visste om og lot frøkna få ta seg ut. Et par sko og noen smykker gjorde dagen for henne. Da hun fikk handle på McDonalds var hun lykkelig (jammen svarer det seg å holde stram linje i hverdagen slik at man kan glede med enkle midler når det kniper på) og Cola, juice, snop og frukt på supermarkedet toppet dagen for henne.

Min dag ble toppet av å se på henne (den store jenta mi) sitte foran vinduet å spise og kose seg selv om den første dagen ikke ble som vi hadde håpet.

Dagen etter var mye bedre. Heldigvis. Dog ikke så god at mor våget seg på toget til Versailles. Vi tok metroen noen stasjoner og endte opp ved Eifelltårnet. Heldigvis oppdaget vi franskmennenes avslappede parkliv. Det passet godt for en småsvett, men dog ikke kvalm mamma. Vi fikk også sett Notre-Dame og spist is.

Vi bodde i Le Marais-området og på vei til restaurant om kvelden måtte jeg bare vise frøkna Place des Vosges. Jeg synes at den parken er så nydelig. Paret på bildet stilte seg opp da jeg tok frem kamera. Paris har et fantastisk parkliv som passer meg godt.

Den tredje dagen var mor sjøl enda bedre, men Versailles fristet ikke. Som vi sa. Versailles er der jo neste gang vi reiser til Paris, og det er rett.  Vi startet dagen med en tur på markedet rett utenfor hotellet før vi tok metroen til Triumfbuen og gikk til toppen av den. Jeg er veldig fasinert av den nye triumfbuen som ligge i La Défense, så den må jeg nok besøke neste gang. I løpet av seks timer beveget vi oss fra Triumbuen, nedover Champs Élysés, over Place de la Concorde og gjennom Jardinn des Tuileries og til Louvre. En flott tur selv i varmen. Heldigvis finnes det alltid trær å sette seg i skyggen av.

Og nå var mor sjøl virkelig kviknet til, så vi satte oss like så greit på metroen og satte kursen mot Montmartre. Der ble det litt handel for frøkna, vi fikk sett Sacré-Cæur(som jeg forøvrig synes er flottere enn Notre-Dame) også fikk vi spist litt. Siste bildet er dessverre litt kornete, men jeg bare  måtte ha det med. Glasset med Sprite kostet nemlig 8 Euro!! Kan du tenke deg? Det kostet en Euro mindre enn Quichen jeg spiste samme sted.

Den fjerde dagen gikk med til litt shopping før vi måtte sette kursen mot flyplassen. Heldigvis ble hjemturen en mye bedre opplevelse og jeg fikk lest ferdig boka som jeg startet på på dag to.

Og turen er enda ikke over. Vi mangler en koffert og i den ligger en stor del av mine og frøknas sommerklær, alle toalettsakene våre, noe av de vi handlet og gavene frøkna hadde kjøpt til venninner. Heldigvis ingenting vi dør om vi ikke får tilbake, men jeg kommer til å dø litt om den prikkete favorittkjolen min aldri mer kommer hjem. Vi får håpe alt er på plass over helga.

Og tilbake til Paris skal vi, men ikke på ei stund enda, tror jeg. Dette var nemlig tredje turen på åtte måneder for min del.

Paristur oktober 2007
Paristur januar 2008